• Åpnet driften i 2008

    Vi startet opp driften i 2008 med tomme hender og masse pågangsmot. Det ble kjøpte 12 ammekyr og startet opp i en tom plansilo. I 2009 bygde vi vår første fjøs, en stålhall som i dag er redskapshus. Vi begynte umiddelbart arbeidet med å bygge større besetning og lage vår egen merkevare, BullAngus!Like etter begynte vi planlegging av nytt fjøs. Finansieringen kom i 2010 og fjøset stod ferdig i 2013 etter en massiv egeninnsats.

  • Flokken vår

    For tiden har vi en budskap på cirka 40 ammekyr med kalver, totalt rundt 80 dyr. Oksekalvene selges når de er åtte måneder gamle og blir foret opp til slakt på andre gårder. Kvigekalvene blir hos oss til de er voksne og blir inseminert for å få egen kalv.I ammekuproduksjon blir dyrene ofte mye eldre enn i melkeproduksjon, og vi har ammekyr som er 14 år gamle og som fortsatt får kalver og produserer som de skal. Flotte gamle damer er de!

  • Hva spiser dyra våre?

    For tiden har vi en budskap på cirka 40 ammekyr med kalver, totalt rundt 80 dyr. Oksekalvene selges når de er åtte måneder gamle og blir fôret opp til slakt på andre gårder. Kvigekalvene blir hos oss til de er voksne og blir inseminert for å få egen kalv.I ammekuproduksjon blir dyrene ofte mye eldre enn i melkeproduksjon, og vi har ammekyr som er 14 år gamle og som fortsatt får kalver og produserer som de skal. Flotte gamle damer er de!

  • Økologisk eller bærekraftig?

    Vi driver ikke økologisk og det er ett bevisst valg. For å driv økologisk i Nord-Norge må vi ha betydelig mer jord tilgjengelig. På kysten av Troms er jord en mangelvare og det blir veldig lange avstander mellom jordene.

    Dette betyr at vi ville måtte forbrenne dobbelt så mye diesel på å drive økologisk. I stedet bruker vi ett minimum av kunstgjødsel på jordene for å få en god vekst der vi ikke kan bruke møkk. Vi bruker cirka en fjerdedel av det kunstgjødselet som mange andre bønder gjør, fordi vi utnytter møkka maksimalt. Møkk er den beste gjødsla jorda kan få og inneholder alt man finner i kunstgjødsel. Transport er utfordringen med møkk, da den er tung og det kreves tre tonn møkk for å veie opp for 40 kilo kunstgjødsel. Derfor bruker vi møkk nært gården, og kunstgjødsel på de jordene som er langt borte.

    Regnestykket for vår del blir at det er ikke bærekraftig å drive økologisk for oss.

    Transportutslipp og kostnader overstiger på alle måter nytten av å ikke bruke kunstgjødsel. Det ville i vår drift være galskap  å doble dieselforbruk og utslipp bare for å kunne slå oss på brystet og si at vi driver økologisk.

    Påstanden vår er at vår drift er adskillig mer bærekraftig og miljøvennlig enn mange av de som er debiogodkjente økologiske gårder.

    Videre er det slik at kjøttet vårt når det slaktes, har blitt foret av seg selv kun på naturen. Uten noen kunstige tilsetning og tilleggsfôr. Det er og mer økologisk enn mange som fôrer intensivt på okser som kun er i fjøs og på innmarksbeite og kan kalles økologiske.

    Det er mange aspekter å ta hensyn til, og hver enkelt gård må tilpasse seg sine forutsetninger.

    For oss er det mer bærekraftig å drive konvensjonelt, og det er vi trygge på er det rette for oss. For andre kan innsatsfaktorene se anderledes ut.

Kort historikk om gården

Det hele startet med at vi ønsket å skape en arbeidsplass til Lena, og valget falt på kjøttproduksjon. Ikke hadde vi en gård, og ikke var det noen til salgs i området heller. Faktisk eide vi ikke en gang vår egen jord! Men det var mye brakklagt dyrkamark i kommunen og det var ett av verdens beste beiteland rett utenfor stuedøra! I tillegg var det to andre gårdsbruk i Grunnfjord som begge skulle satse for fremtiden og vi hadde derfor både ett miljø og gode samarbeidspartnere.

Vi startet med å kjøpe tomta der vi ønsket å ha fjøset vår, og så begynte vi å reise rundt om for å se på forskjellige fjøs. Etter å ha tenkt fram og tilbake endte vi opp med rundt form. Grunnen var mindre mekanisering, god oversikt i fjøset, bedre utnyttelse av plass i tillegg at vi syntes det så flott ut. Ønske om å lage noe helt eget var stort.

Nå var vi klare for å få drømmen realisert, men det skulle gå lang tid for vi fant noen som ville tegne og ikke minst var positiv til noe nytt. Til slutt fant vi Nedzad Zdralovic, Senioringeniør hos fylkesmannen i Finnmark, han endte opp med å tegne et fjøs som var enda bedre enn det vi hadde sett for oss, og som i tillegg fikk til en leilighet på 250 kvm.

For å kunne realiere drømmen om fjøsen økonomisk måtte vi ut i Europa. Limtre, vinduer, dører, porter med mer bestilte vi ifra Bosnia. Fjøsinnredningen tok vi fra danske Stallmeglerne og krana kommer fra Østeriket. Gjødselroboten kommer fra Frankrike og er spesiallaget til denne fjøsen.
All finansiering har vi fått ifra Innovasjon Norge og Karlsøy kommune.

Ønsker du mer informasjon om fjøset er det bare å kontakte  Birger.

Fakta om fjøset:

Fjøset er ett Barentsfjøs, prosjektert av Fylkesmannen i Finnmark.
700kvm grunnflate, 100 kvm låve, 250 kvm leilighet. katedralen
Fjøset har 16 sektorer
Byggeår 2013.

Konstruksjon:
Limtre hovedkonstruksjon
Fullisolert
Ståltak
Utvendig kledning i treverk

Mekanisering:
Høykran fra StepaPalfinger
www.stepakran.com

RobotGjødselskrape fra Franske Miro
www.miro.fr

Innredning fra Danske Staldmæglerne
www.staldmaeglerne.dk

Brunstovervåking Heattime fra Geno
www.geno.no